Jeg holdt p miste livet natten for nyaktig 11 r siden....

Jeg har gtt noen runder med meg selv om jeg skulle legge inn dette innlegget, det er blitt lagret flere ganger i utkast, men i kveld har jeg bestemt meg for fortelle litt om noe av det som faktisk har skjedd meg, som ikke s mange veit....

Jeg har akkurat satt inn et innlegg p mammas vegg p Facebook og gratulert henne med dagen, hun blir 60 r 07.12.2010 og mens jeg satt der begynte tankene og komme. Egentlig er det litt rart at jeg er s glad i desembermneden og jula, for jeg har hatt flere tragiske opplevelser i desember mned opp igjennom, men jeg skal ikke prate meg bort n... N skal jeg fortelle om hva som skjedde hovedsaklig p kvelden den 6. desember 1999 og skulle bli den lengste natta i mitt liv...

For gjre forhistorien kort, jeg ble sammen med en gutt i 1996. Jeg var 15, han hadde akkurat fylt 18 og jeg var selvsagt verdens lykkeligste, for han hadde jo valgt meg! MEG liksom!!!! Jeg svevde p rosa skyer, vi hadde det jo s fint sammen. Det var selvsagt ikke alle som var like happy med at han var myndig og jeg ikke var lovlig engang, men nr du er en sta, forelska 15-ring s regelrett driter du i det, det er bare du selv som str i sentrum. Jeg var snn, alle jeg kjenner var snn, men en ser det ikke fr en blir eldre....

Det var kanskje en blanding av det der med forelskelse og stahet som gjorde at jeg ikke "s" de sm varseltegnene i forholdet heller... Jeg syntes ikke han drakk for mye.... Det var jo normalt at folk p 18 festa i helgene, var det ikke? Vel, dette ble vrre med tiden, han begynte drikke i ukedagene og... Han fikk venner jeg ikke likte, og de jeg likte ville ikke vre med han lenger... Og siden han begynte oppfre seg fysisk drlig mot meg nr han var full, turte jeg ikke g i mot han, men ble med han og de "nye" vennene hans. Jeg kunne ikke ha "mine" venner som jeg kunne vre litt sammen med, det var han altfor sjalu til... Han kunne bli helt vill enkelte ganger nr han hadde drukket, han virket edru, men han var en helt annen person. En som kunne sparke og sl og true bde verbalt og fysisk til han hadde meg der han ville. Han slo meg ikke i ansiktet, det var bare der ingen kunne se det... Og han visste athandlingene hans hadde gjort at jeg uansett ville holde tett til andre.

Folk kan lett si til meg den dag i dag:"Men kjre deg, hvorfor gikk du ikke fra han fr det gikk s langt?" Det er da jeg skjnner at de som sier det har ikke vrt i en snn situasjon, og de er unnskyldt. For det er faktisk sant, en skjnner det ikke fr en har vrt der selv... Jeg hadde samme oppfatting fr, jeg kunne ikke fatte at noen ville vre sammen med en som mishandla dem gang p gang.... Men jeg skjnner det n... Det kommer ikke ann p hva du vil.... Det kommer ann p hva du tr risikere...

Etter 3 r ble det slutt mellom oss, det hadde vrt utallige kappestrider mellom oss, og tilslutt veide ikke det gode opp for det vonde lenger, og jeg flytta. Jeg flytta til et hus i bjr, en liten plass p vei opp mot golsfjellet fra fagernes. Jeg hadde egen bil, var 18 r og jobba65% stilling p Texaco (Det het det den gangen) p Fagernes. Livet var egentlig veldig bra. Jeg kunne vre sammen med venner igjen, jeg kjrte bil, gikk skole og jobba. Jeg begynte finne tilbake til meg selv, den jenta JEG bestemte over, og det var godt!

S kom da denne dagen... 6 desember 1999... Det var faktisk en mandag og jeg hadde fri fra jobb. Klokka begynte nrme seg 18.00 og jeg oppdaga at jeg var tom for ryk.... herregud, det var total krise!!! S jeg reiste ned p Texaco'en og kjpte. Jeg ble stende litt og prate med han som var p jobb, fordi det var tross alt mandag og det fantes jo ikke en sjel i Fagernes... Men plutselig kommer det en Ascona. (Ikke le, det var det som var den ultimate rnebilen for 10 r siden.) Det var Joakim og Kenneth, to jeg kjenner godt herfra. De skulle innom kjpe brd og potetgull for de skulle ha filmkveld hos Joakim. Det ble to minutter med litt bla-bla-bla og s reiste de. Da kom plutselig Ex'en min inn gjennom dra, bare snn fra ingensteds liksom... Jeg fatter den dag i dag ikke hvor han kom fra men... Han strener mot disken og i forbifarten slenger han til meg "Jass, di hore...."
Jeg ble bare stende og tenke om jeg hadde hrt riktig, men skjnte jo fort det. Jeg s at han som jobba den kvelden heller ikke helt skjnte poenget med den der men han bare ekspederte han og ga han ryken han kjpte, og s var han borte like fort som han kom.

Jeg reiste ganske med en gang etterp og da jeg kom over bakketoppen i Fagernes og s bort til der vi hadde bodd sammen, s jeg han sto ute der og venta p meg. Jeg skulle bare kjrt men jeg tenkte ikke snn... Jeg stoppa og han satte seg inn. Jeg husker ikke hva vi prata om der, det er fremdeles etter 11 r noen bruddstykker som er borte... Men s kjrer Kenneth og Joakim forbi, de skulle jo samme veien som meg siden de skulle til Joakim, men i det de kjrer forbi sier ex'en min:"Jeg visste at de skulle opp til deg!!!" Jeg kikka p han og spurte om han prvde tulle med meg, men det gjorde han rett og slett ikke. Han var 100% sikker p at de skulle til meg. Av alle mulige ting. N skal det og nevnes at Joakim og Kenneth var bekjente, men jeg prata vel med dem snn et par ganger i ret, og enda skulle de liksom ha noe oppe hos meg gjre? Jeg husker jeg ble s forbanna. Jeg s fremdeles ikke faresignalene....

Diskusjonen ble endt av at han skulle vre med opp til meg for se at ikke bilen dems sto der. Jeg husker jeg tenkte at : "N skal du f se hvem som har rett n..." At jeg kunne vre s dum... Det var jo akkurat det han ville... Han hadde allerede bestemt seg han, men han kunne ikke gjre meg noe midt i Fagernes...
Vel oppe p grden hos meg sto det selvsagt ingen oransje ascona, det var kun to bilspor i snen p grdsplassen, og de var mine, s ikke kunnedet ha vrt noen der heller. Litt triumferende snudde jeg meg og sa "Er du fornyd n????"

Han var over meg som en hauk. Jeg skjnner ikke ssen han kom seg rundt bilen s fort men han la all sin vekt mot meg og dyttet meg utfor skrenten p parkeringsplassen som endte i en liten steinrys nedenfor. Jeg har alltid sett veldig drlig, og er avhengig av linser. Jeg hadde ikke fler linser igjen den mneden, s jeg brukte briller i stedet. Det er umulig for meg se noe uten nr det er dagslys til og med, s p kveld og natt er jeg totalavhengig. Det eneste jeg husker er at jeg s en skygge komme i mot meg og s ble brillene mine kastet av meg... Det neste som skjedde er litt uklart, han var overalt... Jeg merket han over meg med full tyngde og de isete steinene under meg kjentes ut som skar seg inn siden min. P et punkt fikk han tak i hret mitt og jeg skjnte hva som kom til skje. Jeg fikk opp den ene hnda og holdt meg for tinningen akkurat i tide fr han begynte sl hodet mitt ned i den ene steinen. Jeg husker ikke hvor mange ganger han gjorde det... Tilslutt hadde jeg s vondt i hnda som traff steinene hele tiden at jeg ensa ikke smerten lenger...

Jeg husker ikke alt som ble sagt heller, jeg husker jeg prvde skrike s hyt jeg kunne, jeg hadde jo naboer, og huseieren bodde jo faktisk bare rett nedenfor meg, men jeg tror rett og slett ikke at han var hjemme den kvelden... Men brtt forsvant tyngden fra meg og han forsvant opp p skrenten igjen. Jeg hadde skikkelig problemer med komme meg opp p grdsplassen, flte hender og bein bare forsvant i mrket under meg siden jeg ikke greide se klart. Da jeg kom opp sto han der og betrakta meg. "Dagboka di!" freste han. Dagbok ja, det hadde jeg jo ikke engang... "Jeg veit du har skrevet opp alle som har vrt her i dagboka di!!! Jeg skal se den N!!!" Det var da jeg skjnte at jeg ikke mtte protestere mer... S jeg svarte at jeg skulle finne den men den l inne. Jeg var livredd...

Hvilken rekkeflge alt skjedde i nr vi kom inn er og et hull i hukommelsen min den dag i dag... Jeg veit det ble krangel allerede p kjkkenet, han sparket inn to skapdrer og skreik til meg at han skulle ta meg med ks. Men det var ute i stua det virkelig holdt p g galt. Han fortsatte rundjulinga der inne, jeg flte meg som en filledokke tilslutt... Jeg husker ogs at jeg ble s sliten at jeg orka ikke st i mot... Han dytta meg inn i hylla i stua s alt som sto i hylla raste ned over meg. Det var bker, glasskr og pynteting overalt... S velta han stuebordet opp i sofaen og p hykant inn i veggen. Det er helt utrolig hvilke krefter som kan sjule seg i en du tror du kjenner godt... Skrikingen og mishandlingen fortsatte... Jeg husker at jeg l p gulvet p et tidspunkt og s ned p armen min der klokka var. Den var kvart p to p natta. Jeg husker jeg lurte p hvor lenge dette ville pg... Jeg hadde s vondt overalt. S fikk han det for seg at han skulle rive i stykker klrne mine. Jeg hadde p meg en dongribukse og en genser og han lfte meg opp etter dongribuksa og reiv den regelrett i to.... Da ble jeg virkelig skremt... Har du prvd rive dongristoff i to fr? Det er ikke s lett som en skulle tro, og han gjorde det som om det var papir... Genserene mine og undertyet gikk p bare noen sekunder og s begynte det virkelige helvete... Han sparka og slo, dytta og dro meg bortover gulvet. S plutselig tok han tak i hestehalen min og kjrte ansiktet mitt ned i gulvet med full kraft. Jeg traff gulvet med hyre kinnbein og det hule dunket som kom blir jeg kvalm av tenke p den dag i dag...

Jeg ble liggende helt rolig p gulvet i den mest beskyttende stillingen jeg kunne og hpa til gud at han var ferdig... Da kjente jeg grepet hans rundt halsen. Han holdt kveletak p meg mens han dro meg bort til sofaen og jeg kjente p tur bort dit at det begynte svimle for meg. Akkurat der og da trodde jeg at jeg var i ferd med d, og det vrste er at jeg hpet det skulle vre sant. Jeg orka ikke mer, jeg ville bare slippe smerten... Jeg ante ikke at det gikk ann f den flelsen, men det gr ann... Han slang meg opp i sofaen og prvde og presse beina mine fra hverandre. "Jeg skal srge for at du ALDRI skal f sjansen til bli mamma!!!!" skreik han til meg. Jeg veit ikke hva han hadde tenkt gjre men med store vintersko p seg og jeg naken p sofaen, var mine odds ikke lik null engang... Men mirakulst fikk jeg klemt sammen beina tilstrekkelig s han fikk ikke gjort det han hadde planlagt gjre, s han reiste seg brtt opp igjen og omtrent kasta meg ut igjen p gulvet. Jeg turte ikke reise meg n heller, jeg visste han sto over meg selv om jeg ikke s klart. Jeg hrte han dreiv med en glidels og s begynte han faktisk tisse p meg. I stua, p meg, mens jeg l der rundjult...

Da han var ferdig gikk han og satte seg i sofaen og s p meg. Jeg rrte meg ikke... jeg kasta skrblikk bort p klokka igjen og den var kvart over fem p morgenen.... Han hadde n drevet med mishandlingen sin i nesten 10 timer... Jeg kunne ikke se ynene hans uten briller men tilslutt hrte jeg p pusten hans at han hadde sovna... Enda venta jeg lenger fr jeg turte reise meg... Jeg gikk inn p badet og kikket inn i speilet... Det er det vrste synet jeg har sett... Jeg s ut som et fargekart i grnt og bltt... Jeg s faktisk malt ut p armene, fordi blmerkene etter at han dro meg rundt i huset var jo ikke runde, men lange streker... Men det vrste var ansiktet. Jeg har fakisk ikke sett en s hoven og nesten svart blveis nosngang, og da regner jeg med filmer jeg har sett og. Det var helt absurd tenke p at jenta i speilet faktisk var meg... Jeg hadde soverom foran badet og gikk ut og satte meg p senga... Jeg hadde s lyst til ringe mamma men jeg hadde kontantkort og det var selvsagt tomt... Ikke turte jeg ringe der jeg mtte prate heller, for jeg var livredd han skulle vkne og drepe meg om han fant meg i telefonen. Han ville hatt god tid til det fr politiet kom.

Jeg m ha sovna litt for det neste jeg husker var at det var lyst ute. Jeg reiste meg fra senga og fikk p meg klr. Det verka s i kroppen og hndbaken min s ut som et hovent kjttstykke.. Det var den 7 desember.... Mammas bursdag og vi hadde avtalt dagen fr at vi skulle mtes klokka tre p kinaresturangen p Leira og spise... ssen i all verden skulle det g... Jeg husker jeg prvde sminke meg, men det var nyttelst komme borti kinnet i det hele tatt... Jeg lista meg ut, jeg tok ikke p meg sko engang fr jeg var p verandaen... Jeg var s redd jeg mtte starte bilen to ganger for f fyr p den, men heldigvis starta den p frste omvridning... Det er helt sprtt at jeg klarte turen ned til leira... alt var hvitt ute og jeg s ingenting... Da jeg kom til mbelhuset p Leira, stoppa jeg for g inn og lne telefon. Jeg mtte f tak i mamma. Damen som satt i kassen hadde ryggen til da jeg unnskyldte meg og spurte om f lne telefonen, og da hun snudde seg og s meg s det ut som hjertet hoppa opp i halsen p henne. Jeg fikk telefonen med en gang og slo nummeret til mamma. Mamma tok telefonen og fortalte at n satt de bare og venta p meg og gleda seg s til jeg skulle komme.

Jeg reiste derfra over til kinaresturangen og parkerte. Det jeg ikke visste var at mamma og Jan skulle overraske meg litt og, s de hadde jo tatt med seg mormor for sikkerhetsskyld... Og der kom jeg.... Jeg s mamma's ansikt stivna til is da hun s meg. "Hva har han gjort n?" spurte hun bare. Det var ikke vits i prve seg p noe annet enn sannheten... Maten ble dryd litt, mens vi reiste til fagernes og fikk linser, prata med onkelen og faren til ex'en min og fortalte hva som hadde skjedd og fikk dem til reise opp til huset mitt og hente han... Etter det reiste jeg og mamma til kina'en igjen og det ble da en koselig middag for det, noe anspenthet var det selvsagt men vi prvde i det minste. Jeg reiste ikke hjem den kvelden. Jeg tror jeg var hos mamma nesten ei uke...

Jeg veit dette ble utroooolig langt selv om jeg prvde korte det inn litt... Men det var akkurat snn det var... Jeg kommer aldri til glemme det.... Og tiden leger ingen sr, den gjr det bare lettere leve med dem...

Takk for at du orket lese dette....





Tiden min som trailersjfr.... *Savner*

Sitter og mimrer litt for meg selv og tenkte jeg skulle dele det med dere og. Som hvertfall noen kjenner til, kjrte jeg langtransport fr jeg fikk Jonas. Jeg og mannen min traff hverandre i 2005 og med vr felles interresse og jobb fikk vi mange flotte kjreturer bde innenlands og utenlands. Firmaet vi jobba for syntes jo selvsagt dette var gull verdt, for siden vi kjrte samme bil, hadde vi jo dobbelt s mye kjretid som andre, og det skorta ikke akkurat p arbeid for oss.



Her var vi klare for ny tur etter frihelg.

Jeg satt her i gr og kikka i gamle kladdebker da jeg kom over dagboknotater jeg hadde gjort ang kjringa i april for 4 r siden, og det M jeg bare legge ut, for jeg tror ikke direkte vi skal skryte p oss at vi hadde mye fri....

Lrdag 1/4
Tmte volvoen (traileren alts) i Stavanger, satt p med Ove til oslo, pappa henta oss.
Sndag 2/4
Ble kjrende som annensjfr til Bergen for en som ikke hadde kjretid.
Mandag 3/4
Vi hoppa av p Gol og reiste hjem
Tirsdag 4/4
Vi reiste til Oslo, satt p med Ola til Stavanger.
Onsdag 5/4
Laste til oslo med gamlebilen til Ola.
Torsdag 6/4 FRI
Fredag 7/4 FRI
Lrdag 8/4 FRI
Sndag 9/4
Lasta til Stavanger
Mandag 10/4
Laster til Oslo igjen
Tirsdag 11/4
Laster Stavanger
Onsdag 12/4
Laster Oslo
Torsdag 13/4
Lossa i Oslo fikk FRI
Fredag 14/4 FRI
Lrdag 15/4 FRI
Sndag 16/4 FRI
Mandag 17/4
Overtok ny bil - Lasta Stavanger
Tirsdag 18/4
Lasta ute p Bmlo - Tok Fjordline fra Egersund kl 01.30
Onsdag 19/4
Kjrte av ferga i Hanstholm, Danmark kl 10.00 - Reiste til De Lutte, Belgia
Torsdag 20/4
Ankom Bolougne, Frankrike tidlig og lossa der - Reiste tom opp til Lokeren, Belgia
Fredag 21/4
Reiste fra Lokeren, Belgia kl 09.00, lasta Antwerpen. Dro direkte mot Norge igjen.
Lrdag 22/4
Kom til Hirtshals 12.00 - tok ferga til Norge kl 18.00
Sndag 23/4
Ankom Bergen med Prinsesse Ragnhild (color line) 12.30 - Reiste til terminalen.
Mandag 24/4
Lasta til Norfjordeid, kjrte til Flor, sov over der.
Tirsdag 25/4
Kjrte til Oslo, Henta papirer, kjrte nedover mot Larvik s langt vi kom p kjretiden.
Onsdag 26/4
Kjrte ned til Larvik, tok ferge kl 16.00 til Danmark - Kjrte nedover
Torsdag 27/4
Ankom Bremerhaven tidlig - fri p dagen - reiste til Marum p kvelden
Fredag 28/4
Lasta i Marum - Kjrte til Grningen - sto til 01.00 - dro direkte til Hirtshals
Lrdag 29/4
Ankom Hirtshals kl 10.00 - Bten gikk kl 18.00
Sndag 30/4
Kom av bten i Stavanger kl 06.15 - sto i Stavanger

Jeg tror man m vre fdt til det livet... Jeg savner kjringa s utrolig.... Men selvsagt, jeg ser jo den jeg og at det ikke ville gtt n, med en 3-ring og snart en spedunge, men jeg tror jeg kan vedde det jeg eier og har p at jeg kommer til kjre langtransport igjen....en dag.....


Jeg prver iherdig foreta en rutevask p traileren her....


Her er den frste bilen jeg kjrte. Denne hadde vi mange fine turer med....


Du veit, det er ikke noe moro kjre trailer p en s smal vei, og s mter du dette skiltet.....


Det ble endel fiksing og triksing p lett-kjettingene p vinteren. Jeg er en klpper til fikse kjetting!


Her satt vi p ei rampe med kaffekoppen vr i Kerkdriel og titta p solnedgangen.....Ah, GOOD memories!!!!!


Her har vi akkurat stoppa i Grningen. En liten kaffe og s ut p veien igjen.... *SAAAAAAAVNER*

Beklager drlig bildekvalitet, men mesteparten av bildene er tatt med mobil, s det er ikke det beste utgangspunktet, men det er desto sterkere minner!

Har du kjrt/sitti p med trailer fr?
Hvis du er en av de som kjrer du og, hvor har du kjrt hen?


Info

Profilbilde

Hvorfor bloggen?
Dette er mitt lille fristed i hverdagen som mor til to smtroll, jeg blogger om min hverdag, mine synspunkt og mine interresser.
Meg kort fortalt
Jeg er yeblikkelig inne i mitt tredje tir av livet, jeg er tosidig som det str i tvillingens tegn, jeg sminker meg som jenter gjr, for deretter putte hodet innunder et panser p en bil for skru. Jeg er sosial og elsker skravle (til noens store fortvilelse), Jeg er spontan og impulsiv og finner p masse rart, trives med mange baller i luften p en gang. Jeg tar meg noen ganger vann over hodet, men fullfrer alltid det jeg begynner p. Digger store biler med masse hester, tatoveringer og tegning. Lever og nder for mine to diamanter som er fdt i 2007 og 2010. Jeg ser alltid noe positivt ved hver eneste negative ting og har lrt meg til skjnne verdien av tid. Jeg har sterke meninger og spisse albuer, og benytter meg gladlig av ytringsfriheten nr jeg kan. Tror p det vre rett frem mot alle.
Utdannelse og jobb
Jeg er utdanna yrkessjfr, og kjrer semitrailer. Det er ikke blitt mye av det i det siste, siden jeg har permisjon, men jeg gleder meg til komme bak rattet igjen. Jeg har kjrt siden 2005 og kunne ikke trives bedre enn bak rattet. Drmmen er min egen trailer...
Mitt livsordtak
"Det er umulig" sa stoltheten. "Det er risikabelt" sa opplevelsen. "Det er meningslst" sa fornuften. "Gi det en sjanse" hvisket hjertet ♥
Kontakt meg
siri.kathleen@gmail.com

Blogurat

    Norske blogger

    Bloglovin

    bloglovin

Besksteller

    leser bloggen n
    besk i dag
    besk denne uka
    beskende denne mneden

Mnedens Mamma 2011

Januar

Januar

  • Malene Fossum
  • Profilbilde

    Profilbilde

    Profilbilde

    Profilbilde

    Profilbilde

    Profilbilde

    Profilbilde

    Profilbilde

    Profilbilde