Min familie - følg med om du greier....

Jepp nå har jeg tenkt å løse opp i litt floker her ang min familie siden det er veldig mange som ikke henger med når jeg prøver å forklare åssen det hele er satt sammen.

Jeg tenkte å prøve å lage familietre men det ga jeg opp... Det hadde blitt en slyngplante i stedet tror jeg....

Altså, i 1966 møtte en pen ung frøken en mann. Hun var 16, han var 34 og dette var vel ikke helt akseptabelt overalt men, dette forholdet fikk gro uten videre komplikasjoner. Etterhvert som årene gikk og disse to personene fremdeles var like glade i hverandre, fikk denne frøknen, som etter noen år til ble frue, lyst på barn. Og i juni 1981, etter 9 mnd med forberedelser, poppet en lyserosa bylt på nesten 4 kg ut, men kobber-rød lokk i panna, og det var meg...

Det jeg ville oppnå med den korte historien er at dere skulle skjønne at jeg er oppvokst med foreldre med stor aldersforskjell og jeg har aldri sett noe galt i det.




Så i 2005 møtte jeg John da... Jeg gidder ikke gå inn på alle turbulensene vi hadde i begynnelsen av forholdet, for det var jo selvsagt at omtrent ALLE hadde sin egen mening om hva de syntes om det. Klart jeg skjønner at folk reagerer, tilogmed mamma reagerte litt selvom jeg syns hun ikke var så ille som mange andre, men som jeg sa til henne:

"Det er faktisk JEG som skal leve dette livet og vi har det supert men greit, HVIS jeg tar feil og det skjærer seg skal jeg heller komme tilbake og si at du hadde nok rett likevel."

Selvsagt har ikke dette skjedd. Jeg og John går på vårt 6 år sammen, vi har vært gift i 3 år til sommeren og har to nydelige barn sammen. Og sånn er det.

MEN.... Nå var det alle de andre rare situasjonene som har oppstått som jeg har fått endel spørsmål på...

John hadde jo barn fra før... og siden jeg er 25 år yngre enn han, sier det seg jo selv at barna hans godt kan være på min alder...
Vel.... Han har en sønn som er 2 år eldre enn meg... Han flirte godt da han hørte om meg første gangen. Jeg var bare glad han tok det på den måten ;)

Og så begynner knuten serru...


Lone!

Han har ei datter på straks 22! Det er da mitt desiderte favorittkvinnfolk, den beste venninna jeg noensinne har hatt på så kort tid. Men teoretisk er jeg jo da stemora hennes da, men hun føles mer som søstra jeg aldri hadde. Vi starta og henge sammen mye siden hun kom stadig og besøkte oss i valdres. (Både john og hun er opprinnelig fra Hønefoss) Men så hadde det seg sånn at Lone var singel da vettu....

Og etter hun kom hit og med biiiiiiiittelitt hjelp fra meg, presterer hun å bli sammen med verdens kuleste firmenning. Eneste "problemet"?

Det var firmenningen min....




Så da var jeg liksom stemor til kjærsten til firmenningen min.....

Henger du med enda? Tro meg, det blir værre... For litt over et år etterpå fødte Lone en liten gutt som ble hetende Mathias.



Okaaaayyyy...... Da var jeg plutselig stemor til forloveden til firmenningen min og ste-bestemor til fem-menningen til Jonas som han er onkel til!

Joda, bare les den et par ganger til så ser du at det faktisk stemmer...

Men så.... Ble jo jeg gravid igjen og fikk ei jente i desember 2010 og Mathias er født i Januar 2010 så de blir jo gående i klasse med hverandre....

Såååååå..... Iren skal gå i klasse med fem-menningen sin som hun også er tante til....

Jada... Henger du fremdeles med.....?

 


  • Dato: 19.jan.2011   Kl: 19:18   Kategori: Firer-banden
  •    Kommentarer: 10

Er det ikke rart.....?

Jeg har hørt så mange har prata om det når de har gått gravid med nummer 2. "Vil jeg få samme følelsen for nestemann som for førstemann?" "Kommer jeg til å favorisere noen av dem?" "blir jeg like god mor for begge?" Og jeg må innrømme jeg tenkte det samme selv der jeg gikk. Jeg forguder Jonas over alt på jord og jeg var nesten 210% sikker på at jeg alltid ville ha han som nr 1 i mitt liv.

Misforstå meg rett, jeg sier ikke at jeg ikke trodde jeg ville bli glad i jenta jeg bar på, jeg var bare av den oppfatningen at det ikke var plass til mer enn Jonas oppe på første seierspallen liksom. Også fødte jeg.....

Og jeg kan nok engang ikke beskrive følelsen jeg får når jeg ser på det lille nurket jeg har båret på i 9 mnd... Eller vent, forresten, jeg kan jo det! For det er på akkurat samme måte som med Jonas! Jeg elsker dem nøyaktig like høyt...

De er noe jeg har vært med og lagd, de er to individer som er totalt forskjellige, men samtidig så utrolig like og jeg forguder dem overalt... Og nå virker egentlig den tanken helt fjern... At jeg kunne finne på å lure på om jeg ville elske dem like høyt? Nei, dette er nok noe morsfølelsen ordner opp i selv. Jeg tror det alltid er plass til et barn til i et mors hjerte.

Jeg ser på Jonas nå om dagen, han er bare 3 år og kasta inn i en helt ny verden der det plutselig er en baby i huset som trenger mamma akkurat der og da, og han må vente noen ganger... Og han forstår... Han er så flink, skal jeg skifte på henne, sitter han ved siden av og stryker henne forsiktig over hodet så hun nesten sovner, mister hun smokken og jeg er på kjøkkenet, hjelper han henne med å holde smokken til hun tar den igjen.

Jeg er så stolt over han... Og henne... Det lille nøstet som blir mer og mer våken for hver dag som går. Nei, jeg synes det er merkelig... Akkurat som enkelte egenskaper bare ligger baki hjernen og venter på rette tidspunktet til å "sprette frem", uansett alder og situasjon....

Dette er mine barn, de har trengt meg for å overleve... Det er en god følelse det....





  • Dato: 28.des.2010   Kl: 21:28   Kategori: Firer-banden
  •    Kommentarer: 4

Sterke bånd knyttes tidlig.... *bilde*

Eller hva? Jonas er 3 år gammel og Kathleen er 10 dager gammel. Sånn lå de i dag morges når jeg våkna og da kunne jeg ikke annet enn ta bilde av dem... Søster og bror.... Jeg syns de var så søte der at jeg fikk tårer i øynene omtrent....



De beste ting i livet er gratis sier de jo..... Det er litt sant det.....


  • Dato: 22.des.2010   Kl: 00:27   Kategori: Firer-banden
  •    Kommentarer: 7

Info

Profilbilde

Hvorfor bloggen?
Dette er mitt lille fristed i hverdagen som mor til to småtroll, jeg blogger om min hverdag, mine synspunkt og mine interresser.
Meg kort fortalt
Jeg er øyeblikkelig inne i mitt tredje tiår av livet, jeg er tosidig som det står i tvillingens tegn, jeg sminker meg som jenter gjør, for deretter å putte hodet innunder et panser på en bil for å skru. Jeg er sosial og elsker å skravle (til noens store fortvilelse), Jeg er spontan og impulsiv og finner på masse rart, trives med mange baller i luften på en gang. Jeg tar meg noen ganger vann over hodet, men fullfører alltid det jeg begynner på. Digger store biler med masse hester, tatoveringer og tegning. Lever og ånder for mine to diamanter som er født i 2007 og 2010. Jeg ser alltid noe positivt ved hver eneste negative ting og har lært meg til å skjønne verdien av tid. Jeg har sterke meninger og spisse albuer, og benytter meg gladlig av ytringsfriheten når jeg kan. Tror på det å være rett frem mot alle.
Utdannelse og jobb
Jeg er utdanna yrkessjåfør, og kjører semitrailer. Det er ikke blitt mye av det i det siste, siden jeg har permisjon, men jeg gleder meg til å komme bak rattet igjen. Jeg har kjørt siden 2005 og kunne ikke trives bedre enn bak rattet. Drømmen er min egen trailer...
Mitt livsordtak
"Det er umulig" sa stoltheten. "Det er risikabelt" sa opplevelsen. "Det er meningsløst" sa fornuften. "Gi det en sjanse" hvisket hjertet ♥
Kontakt meg
siri.kathleen@gmail.com

Blogurat

    Norske blogger

    Bloglovin

    bloglovin

Besøksteller

    leser bloggen nå
    besøk i dag
    besøk denne uka
    besøkende denne måneden

Månedens Mamma 2011

Januar

Januar

  • Malene Fossum
  • Profilbilde

    Profilbilde

    Profilbilde

    Profilbilde

    Profilbilde

    Profilbilde

    Profilbilde

    Profilbilde

    Profilbilde