Er det ikke rart.....?

Jeg har hørt så mange har prata om det når de har gått gravid med nummer 2. "Vil jeg få samme følelsen for nestemann som for førstemann?" "Kommer jeg til å favorisere noen av dem?" "blir jeg like god mor for begge?" Og jeg må innrømme jeg tenkte det samme selv der jeg gikk. Jeg forguder Jonas over alt på jord og jeg var nesten 210% sikker på at jeg alltid ville ha han som nr 1 i mitt liv.

Misforstå meg rett, jeg sier ikke at jeg ikke trodde jeg ville bli glad i jenta jeg bar på, jeg var bare av den oppfatningen at det ikke var plass til mer enn Jonas oppe på første seierspallen liksom. Også fødte jeg.....

Og jeg kan nok engang ikke beskrive følelsen jeg får når jeg ser på det lille nurket jeg har båret på i 9 mnd... Eller vent, forresten, jeg kan jo det! For det er på akkurat samme måte som med Jonas! Jeg elsker dem nøyaktig like høyt...

De er noe jeg har vært med og lagd, de er to individer som er totalt forskjellige, men samtidig så utrolig like og jeg forguder dem overalt... Og nå virker egentlig den tanken helt fjern... At jeg kunne finne på å lure på om jeg ville elske dem like høyt? Nei, dette er nok noe morsfølelsen ordner opp i selv. Jeg tror det alltid er plass til et barn til i et mors hjerte.

Jeg ser på Jonas nå om dagen, han er bare 3 år og kasta inn i en helt ny verden der det plutselig er en baby i huset som trenger mamma akkurat der og da, og han må vente noen ganger... Og han forstår... Han er så flink, skal jeg skifte på henne, sitter han ved siden av og stryker henne forsiktig over hodet så hun nesten sovner, mister hun smokken og jeg er på kjøkkenet, hjelper han henne med å holde smokken til hun tar den igjen.

Jeg er så stolt over han... Og henne... Det lille nøstet som blir mer og mer våken for hver dag som går. Nei, jeg synes det er merkelig... Akkurat som enkelte egenskaper bare ligger baki hjernen og venter på rette tidspunktet til å "sprette frem", uansett alder og situasjon....

Dette er mine barn, de har trengt meg for å overleve... Det er en god følelse det....





  • Dato: 28.des.2010   Kl: 21:28   Kategori: Firer-banden
  •    Kommentarer: 4
Nydelige barn:D Flott innlegg også:D

Skrevet av: UneMi

28.des.2010 21:31

Du har utrolig søte barn.

Skrevet av: juliemaa

28.des.2010 21:34

Åh fint skrevet! Nå gleder jeg meg ikke mer til å bli mamma liksom, hehe :D Det er helt utrolig at de har trengt oss, og kun oss i ni måneder for å bli til. En helt rar følelse.

Skrevet av: Hege - ikke som andre mamma-blogger!

29.des.2010 00:43

Husker så godt når jeg lå på sykehuset og akkurat hadde fått min første datter. Da lå det en dame ved siden av meg som hadde født barn nr to. Hun borret nesen godt inntil det lille nurket og sa "Jeg lurer på om jeg kommer til å bli like glad i deg som broren din". Husker jeg nesten begynte å gråte over disse ordene. Hvordan kunne man si noe så brutalt?.... Nå ett barn senere og noen år klokere skjønner jeg godt hva denne kvinnen mente... Det er klart man har lov til å stille seg dette spørsmålet. Her har livet vært fylt med kjærlighet til din første fødte og man lurer faktisk på om man klarer å dele på denne omsorgs følelsen og dele den likt. For mitt vedkommende kom den like raskt som minsten kom til verden. Det var så visst plass til ennå en til i mamma's hjerte og det er ingen som blir favorisert. Merkelig det der..., men sånn er vi skrudd sammen :)

Anniken

Skrevet av: jervveien16

29.des.2010 22:52





Info

Profilbilde

Hvorfor bloggen?
Dette er mitt lille fristed i hverdagen som mor til to småtroll, jeg blogger om min hverdag, mine synspunkt og mine interresser.
Meg kort fortalt
Jeg er øyeblikkelig inne i mitt tredje tiår av livet, jeg er tosidig som det står i tvillingens tegn, jeg sminker meg som jenter gjør, for deretter å putte hodet innunder et panser på en bil for å skru. Jeg er sosial og elsker å skravle (til noens store fortvilelse), Jeg er spontan og impulsiv og finner på masse rart, trives med mange baller i luften på en gang. Jeg tar meg noen ganger vann over hodet, men fullfører alltid det jeg begynner på. Digger store biler med masse hester, tatoveringer og tegning. Lever og ånder for mine to diamanter som er født i 2007 og 2010. Jeg ser alltid noe positivt ved hver eneste negative ting og har lært meg til å skjønne verdien av tid. Jeg har sterke meninger og spisse albuer, og benytter meg gladlig av ytringsfriheten når jeg kan. Tror på det å være rett frem mot alle.
Utdannelse og jobb
Jeg er utdanna yrkessjåfør, og kjører semitrailer. Det er ikke blitt mye av det i det siste, siden jeg har permisjon, men jeg gleder meg til å komme bak rattet igjen. Jeg har kjørt siden 2005 og kunne ikke trives bedre enn bak rattet. Drømmen er min egen trailer...
Mitt livsordtak
"Det er umulig" sa stoltheten. "Det er risikabelt" sa opplevelsen. "Det er meningsløst" sa fornuften. "Gi det en sjanse" hvisket hjertet ♥
Kontakt meg
siri.kathleen@gmail.com

Blogurat

    Norske blogger

    Bloglovin

    bloglovin

Besøksteller

    leser bloggen nå
    besøk i dag
    besøk denne uka
    besøkende denne måneden

Månedens Mamma 2011

Januar

Januar

  • Malene Fossum
  • Profilbilde

    Profilbilde

    Profilbilde

    Profilbilde

    Profilbilde

    Profilbilde

    Profilbilde

    Profilbilde

    Profilbilde