Ja jeg har fått ny blogg. og blir kjempeglad om dere følger meg der og ;) Dere kan følge meg på facebook og twitter, eller bloglovin via den nye bloggen!
Åh, da blir jeg kjempeglad ;) Vil jo ha dere med videre vettu ;) Savner kommentarene deres, ikke sant? ;)
Trykk på bildet for å komme til min nye blogg, håper å se dere der!
Klem Siri
Snakker om å ha mange baller i lufta på en gang.... Jeg føler at dagene bare forsvinner som et vindpust og lista med gjøremål blir bare lenger og lenger. Joda, jeg har nok å fordype meg i om dagen, Jeg skal komme tilbake til planene om litt, men forløpig er det så mye at jeg må ha skikkelig god tid til å sette meg ned og virkelig få ting og tang på plass.
Iren er blitt veldig mye mer våken om dagen, jeg synes det er synd at blogginga mi har gått så ned nå i det siste, men jeg skal komme med et oppklarende innlegg om ikke lenge. Nå begynner ting å falle på plass snart og jeg får litt bedre tid til det jeg liker å gjøre, nemlig blogge.
Om jeg skulle kommet med en oppdatering akkurat nå ville det bare blitt en kjedelig remse på daglige gjøremål så jeg skal spare dere for det, det er mye bedre å få alt på plass i et innlegg om ikke lenge.
Jeg har ikke fått ordna designet ferdig heller, men det skal jeg veldig snart få på plass.
Dette ble virkelig et hasteinnlegg, men som sagt......med dårlig samvittighet, jeg kommer tilbake!
Ja jeg er fantastisk sliten om dagen... Jeg tok meg en god pause fra bloggen, men håper jeg er mer i gjenge nå. Dagene går så utrolig fort. Mandagene kommer brått og jeg har hundre ting jeg skal gjøre, og så er det fredag og jeg har ikke fått gjort noe av det jeg skulle...
Iren har litt "periode-kolikk" om dagene og mulig jeg er litt sliten uten å tenke over det selv, men jeg er altså så ferdig om dagen at jeg orker ingenting... og det er egentlig litt kjedelig....
Men nå skal jeg prøve ta meg sammen. Det er jo mye i gjære i år, så egentlig burde jeg bare gi meg selv et tupp i ræva og sette igang....
Jeg driver også med noen endringsplaner i designet mitt. Litt pga vi går mot lysere tider enn vinteren og litt pga at jeg "starter på ny nå" Men får se litt, det tar tid å fikse på design.... huff....
Vel, det var en mini update, nå skal jeg titte litt på designet mitt....
Ja jeg må bare krype til korset og be om unnskyldning for at jeg faktisk er hele 9 dager for seint ute med trekningen min, men det har vært litt rot og tull med ny data og diverse men det skal jeg ikke gå innpå nå, hovedsaken nå er jo å få posta ut VINNEREN!!!!!
Vinneren av denne give-away'en ble TVITVI
Masse gratulerer til deg!
Trekninga kan du se i videobloggen nedenfor, jeg gjorde det sånn for at dere skulle SE at jeg ikke juksa med noe.
Jeg har flere give-away'er på tur om en stund, og håper at nå, med ny data, er problemene mine med pc ferdig, så ikke det samme skjer igjen.
Takk til alle som deltok, håper dere blir med på en senere give-away også ;)
Jepp nå har jeg tenkt å løse opp i litt floker her ang min familie siden det er veldig mange som ikke henger med når jeg prøver å forklare åssen det hele er satt sammen.
Jeg tenkte å prøve å lage familietre men det ga jeg opp... Det hadde blitt en slyngplante i stedet tror jeg....
Altså, i 1966 møtte en pen ung frøken en mann. Hun var 16, han var 34 og dette var vel ikke helt akseptabelt overalt men, dette forholdet fikk gro uten videre komplikasjoner. Etterhvert som årene gikk og disse to personene fremdeles var like glade i hverandre, fikk denne frøknen, som etter noen år til ble frue, lyst på barn. Og i juni 1981, etter 9 mnd med forberedelser, poppet en lyserosa bylt på nesten 4 kg ut, men kobber-rød lokk i panna, og det var meg...
Det jeg ville oppnå med den korte historien er at dere skulle skjønne at jeg er oppvokst med foreldre med stor aldersforskjell og jeg har aldri sett noe galt i det.
Så i 2005 møtte jeg John da... Jeg gidder ikke gå inn på alle turbulensene vi hadde i begynnelsen av forholdet, for det var jo selvsagt at omtrent ALLE hadde sin egen mening om hva de syntes om det. Klart jeg skjønner at folk reagerer, tilogmed mamma reagerte litt selvom jeg syns hun ikke var så ille som mange andre, men som jeg sa til henne:
"Det er faktisk JEG som skal leve dette livet og vi har det supert men greit, HVIS jeg tar feil og det skjærer seg skal jeg heller komme tilbake og si at du hadde nok rett likevel."
Selvsagt har ikke dette skjedd. Jeg og John går på vårt 6 år sammen, vi har vært gift i 3 år til sommeren og har to nydelige barn sammen. Og sånn er det.
MEN.... Nå var det alle de andre rare situasjonene som har oppstått som jeg har fått endel spørsmål på...
John hadde jo barn fra før... og siden jeg er 25 år yngre enn han, sier det seg jo selv at barna hans godt kan være på min alder...
Vel.... Han har en sønn som er 2 år eldre enn meg... Han flirte godt da han hørte om meg første gangen. Jeg var bare glad han tok det på den måten ;)
Og så begynner knuten serru...
Lone!
Han har ei datter på straks 22! Det er da mitt desiderte favorittkvinnfolk, den beste venninna jeg noensinne har hatt på så kort tid. Men teoretisk er jeg jo da stemora hennes da, men hun føles mer som søstra jeg aldri hadde. Vi starta og henge sammen mye siden hun kom stadig og besøkte oss i valdres. (Både john og hun er opprinnelig fra Hønefoss) Men så hadde det seg sånn at Lone var singel da vettu....
Og etter hun kom hit og med biiiiiiiittelitt hjelp fra meg, presterer hun å bli sammen med verdens kuleste firmenning. Eneste "problemet"?
Det var firmenningen min....
Så da var jeg liksom stemor til kjærsten til firmenningen min.....
Henger du med enda? Tro meg, det blir værre... For litt over et år etterpå fødte Lone en liten gutt som ble hetende Mathias.
Okaaaayyyy...... Da var jeg plutselig stemor til forloveden til firmenningen min og ste-bestemor til fem-menningen til Jonas som han er onkel til!
Joda, bare les den et par ganger til så ser du at det faktisk stemmer...
Men så.... Ble jo jeg gravid igjen og fikk ei jente i desember 2010 og Mathias er født i Januar 2010 så de blir jo gående i klasse med hverandre....
Såååååå..... Iren skal gå i klasse med fem-menningen sin som hun også er tante til....
Jada... Henger du fremdeles med.....?
Ja så endelig kommer den store make-up Give Away'en min.
Denne pakken inneholder hele :
15 øyeskygger i hele årets farger
9 blushere i rødtoner, rosatoner og bruntoner, alt etter hvilken årstid vi er i
6 leppestifter i moteriktige farger
2 liplinere
1 eyeliner
1 clarifyer (hvit eyeliner)
1 browfix (kan brukes både på vipper og bryn. holder vipper og bryn i riktig form. Farge: blank)
Jeg ser forresten at fargene ser litt lyse ut på bildet, men alle er forskjellige nyanser. Bildet nederst i innlegget er litt mer sånn det egentlig ser ut, det er blitzen som forandrer fargene litt.
Det er enkelt å være med. jeg gjør det ikke noe vanskeligere enn de fleste andre give-awayer.
Det du må gjøre:
Se der! Det var vel ikke så vanskelig?
Konkurransen starter i dag og jeg trekker en vinner LØRDAG 29. JANUAR.
Lykke til!
Jada, i dag er det store magekjøret over... Ikke for meg da, jeg har vært helt fin, men stakkar lille snuppa har hatt så vondt at fy... Men i dag endelig, var det slutt på det. Men for en slutt det ble....
Jeg satt med henne på armen da jeg endelig merket det begynte å buldre litt i baken hennes og jeg tenkte at ENDELIG!!! 2,5 døgn med mareritt er over. For det er det virkelig. Hun skriker og har det nok rimlig vondt når det står på, og det er ikke sjelden at en kan bli litt sliten av det... For ikke å snakke om at hun ikke roer seg om natta... så det blir da minimalt med søvn på en stakkars hormonell mor, så det er liksom ikke sikkert at jeg har vært det aller beste selskapet de siste dagene...
Men uansett, jeg tok henne med i dag for å skifte, tok av henne bleia, tørka nøye (For det var ganske MYE i den bleia...) og lot henne luft-tørke litt før jeg skulle smøre henne i baken med krem. Åh, hun virka så fornøyd der hun lå, endelig ingen smarter... Så jeg smurte henne men da jeg skal smøre på den siste lille kremen i stumpen hennes.........bærsjer hun selvsagt igjen....
Åh, det er bare SÅ min flaks.....
Jeg så sikkert passe lur ut der jeg sto og kikka på hånda mi et øyeblikk før jeg egentlig skjønte hva jeg dreiv med og la på sprang inn på badet til vasken... Eeeeeeewwwwwww...... Den hånda ble desinfisert etter alle kunstens regler kan jeg love deg.... Men frøkna? Jo hun var like blid.....
Tror kanskje jeg så sånn ut før jeg fløy ut på badet....
Men men, bortsett fra det der har det ikke skjedd stort da... Jeg har tilbringt dagen hjemme i full sving med bursdag-gava til venninna mi. Skulle gjerne lagt ut bilder men kan ikke før mandag, for hun leser bloggen og da røper jeg jo hele greia... Men den blir ganske så fin ;)
Også er det konkurransetid i kveld, for nå har jeg endelig fått rota meg til å finne ut hva jeg skal ha med på de forskjellige konkene. Jeg får begynne med en ting av gangen. Konken kommer i neste innlegg. Må nesten ha eget innlegg til den syns jeg.
Jepp, for det er det jeg er sikker på at sjuler seg inni Iren.... En liten, søt velocitaptor. Dere veit hva det er, sant? De små tobeinte dinosaurene som var superkjappe og kjøttetende.
Veeeeel, nå er vel Iren mer sånn her:
Det var liksom den søteste jeg fant... hehe... Men helt seriøst, hun høres litt ut som lyder tatt fra jurrasic park noen ganger, jeg må le hver gang jeg tenker på det. Både når hun sover og når hun er våken.
Vel, nå er det liksom klart for ny uke igjen, med barnehage og alt mulig annet. Synes dagene går utrolig fort om dagen... Så mitt lille mål etterpå er å ordne igang konkurransen jeg har lovet. Jeg tenkte jeg får benytte andledningen nå som vesla sover og Jonas er uhyyyyre opptatt med den nye boka si om elfie og brannbilen.
Blir jeg ferdig kan det nok hende jeg rekker å legge ut konkurransen allerede i kveld.
So long, så lenge....
Så endelig da... er jeg tilbake. Jeg har ikke blogga uka som gikk fordi jeg har rett og slett vært helt kjørt... Jeg hadde migrene i 3 dager i strekk før jeg endelig fikk vært hos optikeren og henta meg nye linser for brillene mine har jo heeeeelt feil styrke, og de som har dårlig syn og har endra styrke pga hodepine veit sikkert hva jeg prater om.
Vel, nå blir dette et kort innlegg, jeg skal bare forsikre alle om at jeg er i live og har det bra, hehe...
Mandag skal jeg komme sterkere tilbake. Jeg har også noen fine premier her til noen konkurranser jeg tenkte å sette igang rett over helga, så følg med så kommer det noen godbiter utover ;)
Fortsatt god helg!
Må si jeg ble litt inspirert til dette innlegget av min kjære bloggevenninne Hege i dag og måtte tenke litt tilbake på mine to fødsler, men spesiellt den siste selvsagt, da Iren kom til verden.
For dere som ikke har lest fødselshistorien er den HER, men i korte trekk har jeg hatt to naturlige og kjappe fødsler. Jonas kom på 4 timer totalt, med 2 timer effektiv fødsel, Iren kom på 2 timer totalt og 35 minutter effektiv fødsel. Med Jonas brukte jeg ingen form for smertestillende fordi "dette skulle jo TØFFE meg klare selv" ikke sant?
Fatter ikke hva jeg tenkte på....eller med for den sakens skyld, men nok om det...
Nå sist hadde jeg hvertfall planlagt at jeg skulle ta i mot piller, sprøyter, akupunktur og lystgass med åpne armer, men med mine 35 minutter på fødebenken rakk jeg ikke få i meg så mye som en liten paracet engang...
Just my luck...
"Det gjør ikke vondt! Det gjør ikke vondt!!!" Snakker om å prate for sin sjuke mor... Synes jo lang vei at jeg har det helt topp her liksom.... Jada....
Men til alle som sier at, "nei det var ingen sak, h*n ploppa bare ut." og "Det er ikke så vondt som alle skal ha det til."
Kyss meg på mandag!
Det gjør DRITVONDT, pressrier og hodet på tur ut er et sant hel.... og på slutten tror du at du skal dø! Enkelt og greit!
Men når det er sagt så er det verdt hver cm av det lettere rosa nurket som kommer ut tilslutt. Jeg gjør det gjerne igjen. Følelsen av å ha født er helt ubeskrivelig. Det er liksom en grunn til at det ikke bare finnes enebarn her i verden. Og det er IKKE fordi vi glemmer hvor vondt det er.
Ser dere det store smilet mitt? ..................ikke jeg heller......
Jeg sto på Princess en uke etter fødselen, mamma var på jobb og jeg skulle innom og skravle litt med henne. Iren lå og sov i barnevogna da en eldre dame (tydligvis en kjent kunde der nede) kom bort og ville stikke hodet opp i barnevogna og titte på frøkna.
Damen : Åh så nydelig hun er!!!
Jeg : Ja, hun er perfekt...
Damen : Når kom hun til verden da?
Jeg : For en uke siden.
Damen : Oi, oi også er du på bena allerede og ute og handler? Det var sprekt.
Jeg : Ja det gikk fort når hun kom så jeg rakk nok ikke bli sliten. Hun kom på 35 minutter.
Damen : Åh, næmmen, du veit ikke hva det vil si å føde du da!
Og mange takk for den, frue!
Jeg var nesten i ferd med å gripe tak i en dunpute og slå henne i hodet med! VEIT IKKE HVA DET VIL SI Å FØDE???
Jeg skal fortelle deg at når du går fra ingen åpning til full åpning og pressrier på 35 minutter, så skal jeg LOVE DEG at du veit hva det vil si å føde! Enkelte folk skulle hatt munnbind... Eller gaffa-tape...
Så jeg EEEEER så enig med Litloo, man glemmer ikke, og de som sier at det ikke gjorde vondt var enten bevisstløse, eller så har de aldri født!
Noen enige?
